“Den unge ansatte” er ikke så spesiell som du tror

En ny generasjon arbeidstakere gjør at den tradisjonelle ledelsesstilen er avleggs. Eller det er ihvertfall det mange tror. Professor Alf Rehns svar til bedriftsledere er tydelig: Slapp helt av!

Hvordan leder du en fra millenniumsgenerasjonen, en ung voksen, en middelaldrende og en over seksti på samme tid? Holdninger og verdier endrer seg samtidig med at nye generasjoner entrer arbeidslivet, og med dette forventes ledelsen å tilpasse seg.

Arbeidslivet er i endring: Bedriftsledere investerer mer i trivsel på arbeidsplassen, mangfold, emosjonell intelligens og myke verdier. Det er en utbredt oppfatning at arbeidstakere født midt på 1990-tallet og senere har helt andre holdninger til lederskap enn sine eldre kolleger.

Hvordan skal man lede unge mennesker som skyr autoritært lederskap? Er de egentlig så spesielle?

Ikke nødvendigvis, ifølge Alf Rehn, professor i innovasjon, design og ledelse ved Syddansk Universitet i Danmark.

— De nordiske landene kan ihvertfall være fornøyde med sine ledere, om ikke stolte. For å si det slik: En som forsker på ledelse, som meg, blir glad hvis han finner en elendig leder. Dårlige ledere er en utdøende rase!

Alle generasjoner ønsker det samme

Utfordringene med å lede yngre arbeidstakere, med sine forventninger og krav til motivasjon, er et jevnlig diskusjonstema i samfunnsdebatten.

Det er til og med skrevet en guidebok for hvordan man skal håndtere millenniumsgenerasjonen. Yngre arbeidstakere antas å verdsette opplevelser mer enn penger, komfortabelt arbeid mer enn titler og balanse mellom arbeid og fritid mer enn hardt arbeid.

Selv om det snakkes mye om generasjonsforskjeller mener Rehn at 60-åringer og 25-åringer ikke bør ledes på helt forskjellige måter. Alle generasjoner ønsker de samme grunnleggende tingene fra sin arbeidsgiver: Verdsettelse, samt følelsen av å bli hørt og sett.

— Kanskje betyr dette å ha en-til-en-møte med lederen sin for en i sekstiårene, mens det for en yngre arbeidstaker betyr at sjefen liker TikToken deres. Det vesentlige er uansett at den ansatte ikke føler at hun er glemt.

Samsvar mellom ord og handling er også et felles ønske blant alle arbeidstakere, uavhengig av generasjon. Om du som leder prøver å glede og tilfredsstille alle, ender du opp med å oppfattes som falsk. Ifølge Rehn kan det vekke mistillit blant de ansatte.

Rehn anser kommunikasjon som noe av det mest utfordrende i å lede ansatte fra ulike generasjoner. Mens noen foretrekker å møtes ansikt til ansikt, vil andre, særlig unge, foretrekke tekstmeldinger. Rehn påpeker at lederen må akseptere at kommunikasjonen må tilpasses, og at den fungerer ulikt mellom mennesker.

Yngre mennesker kan teste hvor grensen går

Det er en utbredt oppfatning at yngre generasjoner skyr autoriteter, og at de ikke vil forholde seg til tradisjonell kommando-og -kontroll-ledelse.

Rehn tilbakeviser også denne oppfatningen, ihvertfall delvis. Han tror ikke forskjellige generasjoners holdninger til ledere er så ulik mellom generasjoner som mange hevder.

– Det har imidlertid skjedd en endring: Som leder må du gjøre deg fortjent til å bli respektert av unge medarbeidere på en annen måte. De yngre generasjonene kan også utfordre lederen og teste hvor grensen går. En leder må kunne møte denne utfordringen, sier Rehn.

Den største endringen i vår tid er økt fokus på psykisk helse

Verden og generasjoner endres, også i arbeidslivet. Slik har det alltid vært. Ifølge Rehn har hver generasjon en oppfatning av å være den som bringer endring med seg. Dagens unge arbeidstakere er smidigere enn eldre, fordi verden endres raskere enn før.

Derfor kan mange ledere, spesielt finansdirektører, lære mye av unge, ifølge Rehn. Han utdyper:

— Å formidle økonomiske tall betyr ikke lenger bare tabeller, men å kunne formidle virksomhetens tilstand og den enkeltes mulighet til å påvirke resultatet.

— Jeg fikk et tips fra en konsernsjef om at generasjon Z kan bli finansdirektørens beste venn. Det er verdifullt å ta kontakt med sommervikarer og praktikanter og spørre dem om hvordan de ønsker at de økonomiske resultatene skal rapporteres, oppfordrer Rehn.

Den største endringen i arbeidslivet er imidlertid vektleggingen av psykisk helse og psykisk velvære, mener Rehn. Unge generasjoner har synliggjort betydningen av å ha en god psykisk helse, og bedrifter kan ikke lenger ignorere det.

Lederens rolle er ikke å være terapeut, men lederen må se viktigheten av psykisk helse. Rehn selv spør noen ganger studenter han veileder om de snakker med en fagperson eller om det er folk hjemme som kan støtte dem - dersom han mistenker de har et behov for det.

Slapp av!

Rehns viktigste budskap til bedriftsledere er: Slapp av! Generasjon Z og millenniumsgenerasjonen er ikke romvesener! Unge medarbeidere liker det samme som alle andre, og ønsker et arbeidsfellesskap med gjensidig respekt, et arbeidssted hvor man har et avslappet forhold til hverandre, jobber mot et felles mål og skaper noe sammen. Samtidig er vi alle individer med ulike interesser, uavhengig av generasjon.

Han avviser forenklingen med at millenniumsgenerasjonen vil premieres med opplevelsestur fordi de liker det mer enn penger.

Ifølge Rehn er ikke aldersspenn i arbeidsstokken den største utfordringen for nordiske ledere. Snarere er det slik at for mange ledere prøver å gjøre alle til lags.

— Når du prøver å være en “myk leder” uten å være en slik person, ser det falskt ut, sier Rehn. Derfor bør du først finne deg selv, og deretter tenke på hva slags ledelse dine ansatte ønsker og trenger.