Produktivitet er en av de viktigste økonomiske indikatorene, og dens positive utvikling er viktig for økonomisk vekst og velferd. Produktiviteten måler nivået av reell merverdi som skapes hver arbeidstime.
Ifølge Mika Maliranta – professor ved Universitetet i Jyväskylä og direktør for Labore instituttet for økonomisk forskning i Finland - er produktiviteten til nordiske selskaper i gjennomsnitt på et høyt nivå.
— Sverige og Danmark har gjort et utmerket arbeid, spesielt siden 2010. Når det gjelder produktivitet, ligger landene i forkant globalt, sier Maliranta.
De to nabolandene våre har overgått andre store land i Europa, som Frankrike og Tyskland. Norge - som en av de rikeste nasjonene i verden - er også blant de beste, men av litt andre grunner. Maliranta bemerker at landets oljebaserte rikdom gjør det komplisert å sammenligne Norge med andre nordiske land.
Maliranta peker på to mulige årsaker til lavere gjennomsnittsproduktivitet i et land. Produktiviteten forårsakes enten av et mange lavproduktive bedrifter, eller få høyproduktive bedrifter.
Når det gjelder Finland som henger etter sine nordiske kolleger, er det sistnevnte som er årsaken - de har mangel på høyproduktive bedrifter. Fram til 2008 hadde Finland tettet produktivitetsgapet til Sverige og Danmark. Dessverre stoppet den positive utviklingen opp på grunn av den globale resesjonen, samt svekkelsen av den finske giganten Nokia. Sverige og Danmark kom seg relativt enkelt ut av resesjonen og fortsatte å forbedre produktiviteten nesten umiddelbart.
Innovasjon øker produktiviteten
Så hvordan ser bedrifter på produktivitet? Finanskrisen fra 2008 er historie, men vi treffes nå av flere andre utfordringer. COVID-19-pandemien, energikrisen og Russlands angrepskrig mot Ukraina har tvunget mange virksomheter til å spare, stramme inn budsjettene og kutte ned på forsknings og utviklingsrelatert (FoU), noe som hindrer vekst i produktiviteten.
Maliranta mener imidlertid at bedrifter fortsetter sin daglige innsats for å øke produktiviteten.
— Produktivitet kan defineres på forskjellige måter, men når målet til et selskap er å sikre lønnsomhet eller maksimere profitt, så må de også se på hvordan de kan øke produktiviteten.
Produktivitet kan defineres på forskjellige måter, men når målet til et selskap er å sikre lønnsomhet eller maksimere profitt, så må de også se på hvordan de kan øke produktiviteten
I følge Maliranta er den mest konkrete måten å øke lønnsomheten på enkel: Hvert nordisk selskap bør vurdere hvilke teknologier som best vil bidra mest til å effektivisere forretningsdriften. En mulighet er å utvikle produkter og løsninger internt, eller integrasjon av ferdige teknologiske løsninger. Han fortsetter: — Veksten i produktivitet er basert på innovasjon, og det er slik teknologi utvikles og brukes.
Introduksjon av ny teknologi er ikke like enkelt i alle bransjer og arbeidsplasser. Bruken av avanserte verktøy påvirkes av det digitale ferdighetsnivået hos ansatte. Når konkurransen blir tøff, vil selskaper som ikke utvikler seg falle fra og til slutt forsvinne.
Produktivitet har en langsom effekt på nasjonaløkonomien
Det tar lang tid å skape produktive arbeidsplasser. Maliranta anser dette som hovedårsaken til at Finlands produktivitet ligger bak de andre nordiske landene. Etter nedgangen i begynnelsen av årtusenet må bedrifter gjennom visse faser før produktiviteten kan styrke økonomien.
— Den første fasen inkluderer økt FoU, drift og innovasjon, noe som er en relativt langsom prosess. For eksempel opprettes patenter vanligvis først etter tre til fem år med investeringer i FoU.
Maliranta kaller det andre trinnet for «Slush-fasen». Selskaper begynner å pilotere ny teknologi og skaper positivt engasjement som blir synlig også eksternt. Det tredje trinnet er skaleringsfasen hvor ideen begynner å bære frukter. Her utvides virksomheten, og man ser en økning i produksjon og antall ansatte.
Maliranta anslår at det kan ta opptil 20 år å bevege seg fra innovasjonsfasen til en situasjon der produktiviteten påvirker økonomien - bare en brøkdel av bedriftene når denne fasen.
Eurostats digitaliseringsindeks indikerer høy produktivitet
Maliranta tror at Norge, Sverige og Danmark vil holde seg blant de høyest presterende på produktivitet, og at Finland snart vil bli en del av denne gruppen. Hans syn er basert på statistikk: ifølge Eurostat-indeksen som kartlegger arbeidsstyrkens digitale ferdigheter, innehar Finland, Island og Norge topplasseringene. Eurostats digitaliseringsindeks viser på sin side bedrifters bruk av teknologi, og her er det Sverige som leder an, med Finland, Danmark og Norge på de neste plassene.— Vi har klare bevis på en sterk sammenheng mellom de ansattes digitale ferdigheter og bedriftens digitaliseringsnivå, og derfor kan nordiske selskaper implementere mer avansert teknologi enn virksomheter som opererer andre steder.
Selv om Finland fortsatt henger etter, har Maliranta ingen grunn til å tvile på at landet vil se at digitaliseringen kommer til å gi økt merverdi.
— Ellers er Finland så likt Sverige og Danmark at det ville vært veldig overraskende om de ikke kunne bli med i den høyt presterende gruppen på sikt.
