Ifølge Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole, viser de fleste makroindikatorer fra institusjoner som Verdensbanken, IMF og statistikkbyråer i ulike land at vi nå er inne i en nedgangskonjunktur der bunnen ennå ikke er nådd. På det meste befinner vi oss imidlertid i en svært mild resesjon, med et produksjonsgap (forskjellen mellom faktisk BNP og potensielt BNP) på rundt minus 1 %.
- De største problemene for forbrukerne og enkelte bedrifter er inflasjonen og det høye rentenivået. Det er særlig forbrukernes evne til å kjøpe varige goder og investere i dyrere innkjøp som har blitt redusert. For eksempel har etterspørselen etter biler, båter og hytter falt betydelig. Samtidig har forbruket av dagligvarer og tjenester holdt seg stabilt eller til og med økt, ettersom forbruket er flyttet til disse områdene, sier Grytten.
Selv om mange bedrifter sliter med økte kostnader på grunn av inflasjon og høye renter, påpeker Grytten at et større problem for bedrifter i de nordiske landene er mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Så selv i en mild lavkonjunktur er arbeidsledigheten relativt lav.
Mangel på kvalifisert arbeidskraft er et problem for nordiske bedrifter
- Dessuten stiger lønningene nå, noe som kan føre til en lønns- og prisspiral som sentralbankene er redde for. Inflasjonen vil gå gradvis nedover, men ifølge de fleste prognoser vil den slite med å komme under 2 % før 2025. Trolig vil vi i slutten av 2024 eller 2025 være tilbake til en mer normal BNP-vekst, spår Grytten.
Sterk eksportindustri i Norge
Når det gjelder forskjellene mellom de nordiske landene, konstaterer Grytten at inflasjonen inntil de siste månedene har avtatt langsommere i Sverige og Norge. En av årsakene til dette er at valutaene i disse landene for tiden er svært svake. Finland og Danmark er mer knyttet til utviklingen av euroen, og Grytten påpeker at de tidligere har hatt bedre disiplin i finanspolitikken enn Sverige og Norge.
- Den svake kronen kan føre til at Sverige og Norge vil ha høyere renter i en lengre periode enn Finland og Danmark, sier Grytten, men legger til at det samtidig går veldig bra for norsk eksportindustri.
Oljesektoren i Norge går så det suser, med høye oljepriser og økte investeringer. Også landets andre store eksportnæring - fiskeri og havnæring - har god lønnsomhet, takket være en svak valutakurs.
Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole
Inflasjonen og rentenivået har ikke gått ned ennå
Ifølge Nordea’s siste «Economic Outlook-rapport», som ble publisert i september 2023, viser de nordiske økonomiene en viss forskjell, ettersom landene befinner seg på ulike stadier i den økonomiske syklusen. Arbeidsmarkedene har vært overraskende robuste i alle landene, men Nordea forventer en nedkjøling i tiden som kommer, med lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet.
Dansk økonomi er generelt i god form og har nådd det høyeste sysselsettingsnivået noensinne, selv om det er tegn til en mild nedgang. Norge har også vist seg å være svært motstandsdyktig, men for tiden merker husholdningene og boligprisene effekten av store renteøkninger, noe som har ført til en avkjøling av økonomien. Finland, og spesielt Sverige, har vært mer påvirket av betydelige pengepolitiske innstramminger og den globale nedgangen i industrisektoren.
Ifølge Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea i Norge, er ikke Norge teknisk sett i resesjon, fordi aktivitetsnivået har vært noenlunde stabilt det siste halvåret. Veksten vil imidlertid fortsatt være svært svak.
Spørsmålet er hvor høye rentene må være, og hvor lenge de skal holde seg på et høyt nivå for å ta bort pris- og lønnspresset
- Som forventet i dagens situasjon er veksten i Norge svært nær null. Målet for sentralbankene har vært å dempe aktiviteten for å ta bort pris- og lønnspresset som i dag preger alle land i den vestlige verden. Det vanskelige spørsmålet er hvor høye rentene må være, og hvor lenge skal de holde seg på et høyt nivå for å oppnå dette? sier Olsen.
Norge styrket kjøpekraften under pandemien
Olsen konstaterer at norsk økonomi har stått imot renteoppgangen enda bedre enn ventet, blant annet med tanke på at husholdningssektoren er en av de mest gjeldstyngede i verden. Han påpeker at en ting som skiller Norge fra resten av Norden - i tillegg til den blomstrende olje- og eksportsektoren - er at rentene ble satt ned da pandemien rammet.
- Det førte til at folk med gjeld midlertidig økte inntekten sin under krisen, og da rentene begynte å stige igjen, fjernet dette bare merinntekten og tilbakeførte situasjonen til slik den var før pandemien med tanke på kjøpekraft, påpeker Olsen.
Han legger til at varekonsumet økte betydelig under pandemien, og at forbruket først nå har normalisert seg og beveger seg under trendlinjen. Kjøp av dyrere varer har falt mest dramatisk innenfor varesektoren.
- En sektor som har blitt kraftig påvirket av renteøkningen, er bolig- og byggesektoren. Byggingen av nye boliger har nesten stoppet helt opp. Folk kvier seg for å kjøpe bolig nå, uten å vite hva prisnivået vil være om to år når den nye boligen leveres, avslutter Olsen.
